TILSYN
Tilsyn er Arbeidstilsynets viktigste virkemiddel for å kontrollere at landets bygg- og anleggsbedrifter oppfyller kravene i arbeidsmiljøregelverket.
Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn der de vet det er høy risiko for skader og sykdom. Men de gjør også tilsyn med bakgrunn i tips og meldinger om arbeidsulykker, meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom og på bakgrunn av henvendelser om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Se hvilke reaksjoner de kan gi hvis tilsynet avdekker brudd på regelverket
Les mer om arbeidstilsynets prioriterte næringsaktiviteter i 2020
Arbeidstilsynet skal kontrollere at krav i Covid-19-forskriften overholdes
Arbeidstilsynetfører også tilsyn med produkter og kjemikalier. Se nærmere beskrivelse her: Markedskontroll
Ulike former for tilsyn
Med bakgrunn i risiko, tema og hensikt med tilsynet kan Arbeidstilsynet kontakte virksomheten på tre ulike måter:
Meldte tilsyn
Uanmeldte tilsyn
Postale tilsyn
Hva er en tilsynsrapport?
Etter tilsynet gjør Arbeidstilsynet en vurdering av om saken er godt nok opplyst, og om virksomheten oppfyller regelverkets krav. Denne vurderingen, og eventuelle reaksjoner på forhold som er avdekket i tilsynet, oppsummerer vi i en skriftlig tilsynsrapport som vi sender til virksomheten.
Tilsynsrapporten er todelt. Første del er en oppsummering av tema for tilsynet, mens den andre delen beskriver eventuelle brudd på regelverket. Hvis vi finner brudd, har Arbeidstilsynet ulike måter å reagere på overfor virksomheten, avhengig av hva slags brudd og hvor alvorlig bruddet er. Les mer om reaksjonene Arbeidstilsynet kan gi.
Hva skjer når virksomheten har mottatt tilsynsrapporten?
Hvis virksomheten mener at tilsynsrapporten inneholder faktiske feil, har andre kommentarer eller ønsker å sende inn mer dokumentasjon, kan de gi en skriftlig tilbakemelding til Arbeidstilsynet om dette. Fristen for å komme med en slik tilbakemelding setter vi vanligvis til tre uker etter at virksomheten har mottatt rapporten. All skriftlig tilbakemelding til Arbeidstilsynet skal foregå via eDialog.
Når tilbakemeldingsfristen er passert, sender Arbeidstilsynet et brev med vedtak om pålegg.
Hvilke reaksjoner kan Arbeidstilsynet gi?
Hvis tilsynet viser at virksomheten bryter regelverket på ett eller flere områder vi kontrollerer, kan vi gi ulike reaksjoner. Reaksjonen avhenger av hvor alvorlig bruddet er, og om bruddet fører til akutt fare for arbeidstakerne.
Vedtak om pålegg
Den vanligste reaksjonen etter at Arbeidstilsynet har funnet brudd på regelverket, er å gi virksomheten et pålegg om å rette opp forholdet innen en bestemt frist. Som hovedregel skal vi forhåndsvarsle vedtak om pålegg, slik at virksomheten får anledning til å gi Arbeidstilsynet tilbakemelding hvis de
mener vedtaket er basert på faktiske feil
mener at fristen for pålegget er for kort
ønsker å sende oss mer dokumentasjon før vi fatter vedtaket
Tidsfristen som vi setter for å oppfylle pålegg, vil variere. Fristen avhenger blant annet av hvilken risiko regelverksbruddet medfører for arbeidstakerne og hvor lang tid virksomheten normalt trenger for å rette opp i forholdet.
Virksomheten kan, hvis det er gode grunner for det, søke om å få utsatt fristen for pålegget. Denne søknaden må være skriftlig og sendes til Arbeidstilsynet via eDialog.
Vedtak om stans
Arbeidstilsynet kan vedta å stanse arbeidet i en virksomhet helt eller delvis hvis
virksomheten ikke følger opp et pålegg innen fristen som er gitt, som et pressmiddel for å få pålegget gjennomført
hvis det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv og helse
Stans på grunn av umiddelbar fare for arbeidstakerne liv og helse kan for eksempel skje hvis vi ser at virksomheten ikke har sikret arbeidstakerne godt nok ved arbeid i høyden eller ved bruk av maskiner. Virksomheten må dokumentere at faren ikke lenger er til stede før vi opphever stansen og de kan ta opp igjen arbeidet.
Vedtak om tvangsmulkt
Hvis en virksomhet ikke følger opp pålegg innen den fristen vi har satt, kan Arbeidstilsynet vedta tvangsmulkt. Hensikten med dette er å presse virksomheten til å gjennomføre det Arbeidstilsynet har pålagt dem. Det er Statens innkrevingssentral som krever inn tvangsmulkten, mens Arbeidstilsynet følger opp om virksomheten gjennomfører pålegget. Vedtak om tvangsmulkt skal som hovedregel forhåndsvarsles slik at virksomheten har mulighet til å uttale seg.
Overtredelsesgebyr
Arbeidstilsynet gir overtredelsesgebyr når vi avdekker alvorlige eller gjentatte lovbrudd som kan få store konsekvenser for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Overtredelsesgebyr skal få den konkrete virksomheten til å skjerpe sikkerheten, og gir samtidig et signal til bransjen forøvrig om at det får konsekvenser å ikke følge lovverket.
Når Arbeidstilsynet vurderer om vi skal bruke denne reaksjonen, tar vi flere momenter i betraktning. Vårt hovedfokus er å verne arbeidstakerne og å bedre arbeidsmiljøtilstanden.
I utgangspunktet gir vi overtredelsesgebyr i tilfeller der vi avdekker alvorlige brudd som utgjør en betydelig sikkerhets- eller helserisiko for arbeidstakerne, eller der tilsyn og pålegg ikke har ført til en forbedring.
Dersom bruddet kan utgjøre en åpenbar risiko, for eksempel ved farlig arbeid i høyden, kan vi ta i bruk overtredelsesgebyr uten at det tidligere har vært gitt pålegg for det samme forholdet. Når vi avdekker at virksomheten gjentatte ganger bryter arbeidsmiljøloven, øker vi gebyret.
Arbeidstilsynet kan gi overtredelsesgebyr raskt etter tilsyn, eller etter at virksomheten har fulgt opp de påleggene som Arbeidstilsynet har gitt. Vi har ikke mulighet til å gi overtredelsesgebyr senere enn to år etter at regelbruddet er rettet opp.
Klage
Dersom virksomheten mener at vedtak fra Arbeidstilsynet ikke er riktige, kan den sende en klage. Klagefristen er tre uker fra virksomheten har mottatt vedtaket.
Les mer om retten til å klage
Arbeidstilsynet kontrollerer og veileder - arbeidsgiver skal kartlegge, vurdere risiko og gjøre tiltak
I forbindelse med tilsynet skal Arbeidstilsynet veilede om regelverkets krav og hva kravene betyr for virksomheten. Regelverket er utformet slik at det sjelden stiller absolutte og detaljerte krav til hvordan det skal overholdes.
I enkelte tilfeller stiller regelverket konkrete krav, som at det skal være verneombud i virksomheten. Da sier regelverket hvem som kan velges og hvem som kan velge, men gir ikke en konkret framgangsmåte for å gjennomføre valget.
Arbeidsmiljøregelverket stiller krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig og angir på hvilke områder i arbeidsmiljøet arbeidsgiver må vurdere risikoen for sykdom og skader. Det innebærer at arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge forhold i arbeidsmiljøet som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet. Videre må arbeidsgiver vurdere hva risikoen innebærer. og virksomheten må prioritere forebyggende tiltak i samsvar med dette.
Regelverket angir ikke én enkelt metode for dette arbeidet, fordi metoden må tilpasses virksomheten, risikoforholdene og størrelsen på virksomheten. Videre stiller regelverket krav om at risikovurderinger og prioritering av tiltak skal dokumenteres skriftlig.
Med andre ord: Arbeidstilsynet kan veilede om kravene som stilles til innhold og dokumentasjon av det forebyggende arbeidet, men vi kan ikke anbefale én metode framfor en annen. Arbeidstilsynet kan gi veiledning om hvilke metoder som egner seg, eller som ikke egner seg, sett opp mot ulike risikoforhold. Men det er arbeidsgiver selv, sett opp mot virksomheten som helhet, som må velge metode. Her kan det være nyttig å samarbeide med bedriftshelsetjenesten.
Les mer om kartlegging og risikovurdering
Denne teksten er hentet fra nettsiden til Arbeidstilsynet.